Nå er ikke jeg religiøs. Men, jeg må si jeg føler litt med de religiøse når det gjelder denne underlige gruppen. For, underlige er de. De er prinsipielt i mot alt som heter misjonerende religion. Eller, nei, de er vel for så vidt i mot religioner i det store hele. «De er hellig overbevist om at de har fasiten, til tross for at de ikke kan bevise halvparten av påstandene sine» er en helt vanlig uttalelse fra ateister om religiøse. Ingen reagerer på den, engang. Og selvsagt, det legendariske «de må gjerne tro hva de vil, bare de ikke prakker det på meg». Aaah, den har jeg hørt så mange ganger at det nesten er kvalmende.
Ateister (ikke alle, selvsagt, men svært mange) klager på at kristne begynner å misjonere med det samme de får høre at noen ikke tror på Gud. Da får man høre at man havner i helvete, og man må ta til fornuft og hele den regla, tro på Jesus og Gud og «den Heilage Ande» (navnet hans høres bare best ut på nynorsk), ellers havner man rett i helvete. Og selvsagt, hvor feil man tar. Selvsagt finnes Gud. Hvorfor? Fordi det står i Bibelen.
Så har man dette med dobbeltmoralske ateister. Med en gang de hører at noen tror på Gud, så er det rett frem og fortelle dem hvor feil de tar. At himmel og helvete ikke eksisterer, for det sa Darwin, og alle disse andre smartingene. De gir den stakkars religiøse massevis av referanser til diverse verker osv. Og de har rett. Hvorfor? Fordi de tror på evolusjonen.
Og greit. La oss nå ikke gå inn på om evolusjonen er ekte eller ei, men konsentrere oss mer på spm «Finnes Gud». Uansett hva du svarer der, så er alt du kan gjøre å argumentere. Ingen kan bevise noe som helst. Så hvorfor har da ateister rett til å «misjonere» sin mening, mens de religiøse burde nektes? Jeg personlig vil si at da foretrekker jeg de religiøses holdning. «Jeg har noe i livet mitt som er fantastisk, og jeg tror virkelig det stemmer. Dette vil jeg dele med flest mulig.» fremfor ateistenes «forbanna blinde religiøse. La oss ødelegge livsgrunnlaget deres!». Ja, jeg setter ting veldig på spissen her, men det får bare være.
Altså. Ateister kan kanskje bevise flere av påstandene sine enn det de fleste religiøse kan, men fremdeles kan ingen bevise hovedpåstanden som jeg nettopp bragte frem. «Finnes/Finnes ikke Gud?». Så, hvorfor ikke slå seg til ro med at det er tro? Jaja, folk får kose seg. Dobbeltmoral er kanskje dobbelt så bra som vanlig moral? Jeg tviler, men, det er nå bare min tro.
Drømmende Morgenrød 